Chicago-baserte Bitchin Bajas har siden 2010 jevnt foret sultefora lyttere med hypnotiske elektro-akustiske stupebrett inn i det vidåpne kosmos. Massivt omfavnende ekstatiske droner, og ekspansive rytmiske ekskursjoner, leveres med dybden og følelsen som kun et tett samspilt band kan stå for.

Mike Reed har siden årtusenskiftet vært en sentral del av musikkmiljøet i Chicago; som arrangør og klubbeier, men også som trommeslager, komponist og bandleder. I 2022 ble hans siste band The Separatist Party til; med Chicagos levende poetlegende Marvin Tate, kornettist Ben Lamar Gay og trollmennene fra Bitchin Bajas på laget.

Indiske og nepalske tradisjoners sykliske former og rytmiske mikrovariasjoner tråkker opp sine egne stier med fokus på improvisasjon, groove og eksperimentering.

Skjønt man kan høre ekko av gitarmusikkens historie, så har Monkey Plot sin musikk alltid vært drevet frem av usedvanlig velslipt samspill og stått stødig i seg selv. Til sommeren skal de igjen spille på Motvindfestivalen - ti år siden første gang.

I blant dukker det opp nye band, hvis musikk fremstår så frisk, naturlig og selvfølgelig, at man lurer på hvorfor ingen andre har bestemt seg for å høres akkurat slik ut tidligere. Gitarist og komponist Kristian Enkerud Lien sitt KRISE er helt klart et av disse.

Siden 2010 har de sluppet et titalls plater på det New York-baserte selskapet Northern Spy, og høstet lovord som live-band i USA og Europa. Det er nesten ikke til å tro at Horse Lords ikke har spilt i Norge før, men det gjør oss i det minste ekstra takknemmelige for å kunne presentere dem for et sultent publikum i Rollag!

Saksofonist Heidi Kvelvane har utmerket seg som en allsidig og overbevisende musiker, og Tollef Østvang, eller «Trollmannen fra Os», som mange kaller han, gjorde en rystende konsert med Trevor Watts og John Edwards hos oss i 2022, og har i mange år turnert jorda.

Lotusblomsten åpner seg i en felles grunn i fascinasjon for frie uttrykk fra 60-tallet med elementer derfra som får fart på eget romskip, hvor riff og rytmer knas og strekkes i fellesskap, med sikte mot det vidåpne kosmos.

Eissa sine utstrakte og innovative komposisjoner er tydelig forankret i både egyptisk klassisk musikk og forskjellige folkemusikktradisjoner, men går samtidig helt egne veier. Neste år slipper han soloplate på Motvind Records og markerer det like gjerne med en opptreden under Motvindfestivalen!

Sinikka Langeland har siden debutplata «Langt innpå skoga» (1994) vært sentral i å sette den skogfinske kulturen på kartet, som både formidler og forsker. Til Rollag kommer dog på egenhånd, for å gi oss en perfekt start på lørdagen, med klokkeklar røst og himmelsk kantele-spill.

Muslim Shaggan regnes for å være en av de fremste klassiske sangerne i sin generasjon og mestrer en rekke sør-asiatiske stiler og former. Med seg til Middelalderskogen har han Asher Shezad på tablas og fløytist Daniyal Ahmed, som sist var på besøk med Ustad Noor Baksh i 2024.

Duoens musikk er blitt beskrevet som musikalsk mørkeromspoesi der "smålåtne melodistubber og antydningskunst forenes" og "det aktsomt elektromoderne møter tradisjonalisme og avføder stoff med sterk egenart." 

Marvin Tate er en poet, sanger og kunstner, som først ble kjent som «Chicagos slam poetry champion» i 1990. Multi-instrumentalist, vokalist og komponist Ben Lamar Gay er også en sann original. Mike Reed er ikke bare en eminent trommeslager og bandleder, men også en av de viktigste miljøbyggerne i Chicago.

Ved å zoome inn på rytmer fra forskjellige musikktradisjoner fra rundt omkring i verden, strukturer fra renstemt drone-musikk og jazzens hyperfokuserte samspill, skaper Kalman og Hulbælmo et helt unikt rytmisk univers, hvor opplevelsen av tid snus på hodet.

Flottorp er trofast mot sine læremestrene, samtidig har hun utvikla en særegen stemme som setter preg på slåttene; de er energiske og kraftfulle, men også rå og såre.

Nok en Motvind-festival der vi blir beæret med et besøk av Emil Bø og noen av hans venner! Fram til de fyrer i gang den etter hvert tradisjonsrike jammen søndag kveld, skal du by på buskspel og -sprell rundt omkring i skogen.

Siden 2004 har Ole-Henrik Moe (bratsj) og Kari Rønnekleiv (fiolin) samskapt et helt spesielt musikalsk univers, som Sheriffs of Nothingness. De tryller frem klanger man rett og slett ikke kan oppleve noe annet sted, og har tilsynelatende telepatisk samspill og formforståelse.