Halser etter
av Andreas Røysum og Haakon Aamlid. Opprinnelig publisert i Aftenposten, 11.08.2016
Kritikken av oljeindustriens sponsing av norsk kulturliv er fullstendig legitim. Det er derfor synd at debatten blir gående i sirkler.
I Aftenposten den 19. juli skriver Andreas Halse at «Det er merkelig å kritisere at oljebransjen sponser kulturlivet».
I sin kronikk trekker han frem Motvind, en protestfestival mot våpen- og fossilindustriens sponsing av det norske kulturlivet.
Som initiativtagere til Motvind-festivalen og ferske rekrutter til aksjonsgruppen Stopp oljesponsing av norsk kulturliv, er det på sin plass å redegjøre for de misforståelser og faktafeil Halse presenterer i sin kronikk.
Ikke kritisere staten?
Det er riktig som Halse skriver, at norsk kulturliv, i likhet med de aller fleste sektorer i den norske offentlighet, ønsker seg en større del av den statlige pengekaken.
Det er derimot en tankefeil, at man, som mottager av offentlig støtte, ikke skal kunne kritisere staten og de mindre fremtidsrettede og umoralske virksomheter som danner grunnlag for dennes inntekter.
En logisk konsekvens vil derfor være at muligheten for kritikk av staten forsvinner med forespørselen om statlige tilskudd.
Vi håper og tror at Halse er uenig i dette.
Oljeindustriens motiver
Vi leser også Halse som at norske artister burde være mer takknemlige overfor oljenæringen.
Ved første øyekast gir dette kanskje mening, men det er før man ser nærmere på oljeindustriens bakenforliggende motivasjoner for sponsing av kulturlivet:
Det er nemlig en betydelig forskjell på oljeindustriens sponsormidler og støttepenger gitt gjennom for eksempel Kulturrådet.
Det er riktig at sistnevntes finanser stammer fra en felleskasse som også er oljesmurt, men dette utgjør, noe Halse selv nevner i sin kronikk, et mindretall av statsbudsjettet.
Dette er òg midler som vi gjennom demokratiske valg er delvis med på å bestemme over.
Sponsormidler gitt av oljeindustrien handler ikke om dens idealistiske ønske om å bidra til mangfoldet i det norske kulturlivet – nei, sponsing er produktplassering; sponsormidler deles ut for å oppnå godvilje i samfunnet.
Oljeindustrien er fullstendig klar over at de opererer i en etisk gråsone.
Like sikkert vet de at en iøynefallende plassering av sin logo på festivalscenenes backdrop, vil produsere positive konnotasjoner til deres etisk tvilsomme virksomhet.
Debatt i sirkler
Det stemmer ikke, slik Halse hevder, at det blant norske artister er en «fullstendig fraværende» skepsis til statens rolle.
Protestfestivalen Motvind ble ikke uten grunn arrangert parallelt med Kongsberg Jazzfestival; sistnevnte er nemlig sponset av våpenprodusenten Kongsberg Gruppen, som er – hold deg fast, Halse – deleid av den norske stat. Dermed er en kritikk av Gruppens virksomhet samtidig en kritikk av staten.
Kritikken av oljeindustriens sponsing av norsk kulturliv er fullstendig legitim. Det er derfor synd at debatten blir gående i sirkler.
Nå bør vi heller ta et steg videre og diskutere konsekvensene av oljesponsing og hvordan norsk kulturliv kan klare seg uten.
Undertegnede vil understreke at vi ønsker Andreas Halse velkommen på veien videre, og avslutningsvis vil vi berømme hans glimrende analyse av den norske stats tapte kontroll over oljenæringen.
